3.påbyggingsår - et lureri?

Ny forskning viser at elever i videregående skole som velger 3. Påbyggingsår fra yrkesfag skaper frafall. NIFUstep legger dette fram i sin rapport. De videregående skolene har sagt dette lenge. Likevel fortsetter ungdomsskolenes rådgivere å anbefale ungdommer å velge denne utdanningsveien til studiekompetanse. Nå viser også forskning at dette ikke er veien å gå.
Samtidig viser tidligere tall fra SSP at flere fullfører og består videregående opplæring og studiekompetanse nettopp på grunn av muligheten til å gå veien om yrkesfag. Likevel synes jeg det er grunn til å rope et varsko: valget om 3.påbygningsår til studiekompetanse må ikke ta plassen for muligheten til spisskompetansen gjennom yrkesutdanningen. Norge trenger fagutdannede håndverkere!

Russetid...

blir til rusetid, forteller media oss denne helgen. Triste og sjokkerende historier om russen i Oslo og Akershus som bruker mye penger på arrangementer for å markere mange års skolegang. Det som for de fleste russ skal være en markering for fullført skolegang, blir desverre for mange rene luksusfellen.  Stort pengeforbruk på fest og lite skolegang i oppkjøring til eksamen er sjelden forenelig med et videre studie- eller yrkesliv. Kan vi som jobber med ungdom hjelpe årets russekull til ikke å havne i frafallsstatistikken?

La klokkene ringe...

sa kronikkforfatteren i Aftenposten i dag da han tok til orde for tilsynstyranniet en skoleleder opplever i hverdagen. La klokkene ringe for noen som tar til orde for alle de tidstyvene vi kjenner men som ingen griper fatt i. Resultater fra Tidsbrukutvalget ble bare lagt i en skuff, slik kanskje også alle tilsyn og andre undersøkelser og rapporter gjøres? Er det virkelig ikke tid til å lede skole i den gode pedagogiske retning vi har mulighet for? Ja, da må det ringe noen klokker hos alle, både politikere, forskere, lærerutdannere, skoleeiere, ledere på alle plan - også i klasserommet.

Høringsforslag: utvidelse av mulighet for elever på usk til å ta fag fra vgs

Udir har nå lagt fram et høringsforslag hvor de ønsker å utvide muligheten for ungdomsskoleelever til å ta fag på vgs.nivå. I høringsforslaget framgår det at en elev som på usk har tatt vgs-fag kan fritas fra dette faget på vgs. Ordningen skal innføres høsten 2012 og høringsfristen er allerede i mai.
Ut fra mitt ståsted synes jeg dette forslaget harmonerer lite med de forsøkene som gjøres dette skoleåret; bla. yrkesretting av fellesfagene. Et eksempel og spørsmål er derfor:
- Hvordan skal man yrkesrette norskfaget på usk når man ikke vet hvilke programområde eleven skal velge på vgs?
- Er ikke hensikten med yrkesrettingen å gi faget relevans for arbeidslivet?

Arbeidslivsfag i forsøk

I ungdomsskolen har det gjennom flere år vært drevet forsøk med ulike nye undervisningsfag for å øke gjennomføringen av videregående opplæring (Ny GIV). Eller som noen også sier, redusere frafall i opplæringen. Et av de nyeste forsøkene er arbeidslivsfag, et fagtilbud hvor elevene skulle få prøve seg i ulike yrker før de valgte videregående opplæring. Arbeidslivsfaget i ungdomsskolen blir presentert som et smakebitfag i forsøksperioden som avsluttes i 2013. Nå har NOVA lagt fram en omfattende evaluering av faget så lagt, og det viser at fagtilbudet har blitt positivt mottatt både av elever og lærere I forsøket ligger det svært mange tilrettelegginger, som bl.a. skolens egen utvelgelse av fagområdet og at skolene selv har søkt om å få være med i forsøket. Dette fordi ungdomsskolene har begrensinger både når det gjelder utstyr og lærerkompetanse for å undervise i de svært mange fagomårdene. For de som kjenner dette godt faget godt fra egen skole bør kanskje ha et større perspektiv før man konkluderer i 2013?

Offentlig lederskap i skolen...

...er tema på andre dag av denne samlingen på BI, og mitt studie i "Lederskap og omstilling i skolen". Gårsdagens bloggdiskusjon hang fortsatt igjen hos mine medstudenter. En viktig men kanskje noe ustrukturert diskusjon. Tiden vil vise hva som skjer videre med framtidige skolelederes bloggaktivitet. Jeg legger ut bloggene fra mine medstudenter her på siden etterhvert.
Fram til lusj har professor Kjell Elisassen loset oss gjennom spennende og inspirerende forelesning  om offentlig lederskap. Veldig interessant og viktig perspektiv på ledelse i dagens skole. At skoleledere har mange oppgaver er viden kjent, at man må prioritere ble kanskje enda klarere i dag. Professor Eliassen satte oss på noen prøver gjennom gruppeoppgaver. Teologen Erica Grunnevoll fremstilte lederskap som lærdomsgren og håndverk, og hun fikk oss inn på tanker mot hvordan dette håndverket skal jobbes med.
- Gleder meg til i morgen!

Skoleeier på Facebook...

...blir det flere og flere av, også min skoleeier. Og det er bra at skoler på flere nivå bruker sosiale medier på lik linje med folk flest over 13 år.  Og det er bra at skoleeier setter grenser gjennom eget reglement. Det handler om å bruke disse mediene som de gode hjelpere det er. Men noen ganger går det riktig galt melder NRK-Hordaland.

SoMe og dannelse...

Sosiale  medier må brukes med vett og forstand. Det kan være en utfordring for mange, men større mulighet for flere. SoMe i videregående skole er ofte diskutert, og jeg selv har ikke profilert denne muligheten særlig høyt med mine elever. Facebook med elevene har jeg rett og slett ment var unyttig, men ny kunnskap har gitt meg endret holdning, og i dag opprettet jeg FB-gruppe for en av mine klasser. Det blir spennende å følge denne utviklingen.
Litt senere i dag kom dette innlegget på et av mine SoMe; Elever fikk Twitter-refs http://t.co/dInMkesI, Ledelsen ved Sørumsand vgs var absolutt ikke enige i elevenes ytringer på Twitter. Og rektor hadde grunn til å reagere. Godt at skolen har lang erfaring med SoMe, som nå også må tas enda bedre med i arbeidet med dannelse. Å arbeide med dannelse er svært viktig særlig i SoMe, la elever og lærere jobbe på lag - styrt av skolens ledelse!

Utdanningens relevans

I vår higen etter å løfte den formelle kompetansen i Norge gjennomføres en mengde forskning som må få større plass. Gjennom forskningsresultatene kan man stake ut kursen videre for Norge og hvordan vi skal gjøre utdanningen mest mulig relevant fra første skoleår til spisskompetanse som arbeidslivet har behov for. Professor Jens-Christian Smeby skriver i sin kronikk i Aftenposten i dag at vi for mange yrkesgrupper overdriver utdanningen og undervurderer arbeidslivets betydning. Analyser bekrefter at studentenes opplevelse av kunnskapens relevans for yrkespraksis og sammenheng, mellom de ulike delene av studiet, har betydning for hvor mye de lærer.
Dette er viktige forskningsresultater vi må ta med oss inn i utvikling av grunnutdanningen, og ikke minst må skolens ledere ha dette som bakgrunn når skolen skal ledes.

Ny GIV-prosjektene viser at vi er på vei...

Departementet melder om at flere elever fortsetter fra vg1 til vg2 i videregående skole. Vanskelig å trekke noen konklusjoner synes nå jeg. Noen yrkesfag har bare vg1 i skole, deretter 3 år læretid i bedrift. Er vel ikke slik at elevene skal gå lengst mulig i skole? Målet må være fullverdig og formell kompetanse. Se gjennomføringsbaromenteret her.