Hvor er lærerstemmen?

De siste dagene er skolen igjen debattert i mediene gjennom både rapporter og utredninger. Både skolefravær og fleksibel skolestart for elever er utredet og presentert, for deretter å bli debattert i ulike medier. Men hvor er lærerstemmen? Hvorfor er det ingen som verken spør lærere og skoleledere, eller lar dem slippe til med sine kommentarer og innspill? Lærerne og skoleledere er tross alt de som har den mest oppdaterte innsikten i hvordan elevers læring og skolekunnskap kan utvikles i riktig retning.

Likestilling - men bare på papiret

Gjennom høsten har vi blitt presentert for flere saker i media her i landet, hvor kvinner er underrepresentert. Både Telenorsaken og i diskusjon om rekruttering av kvinnelige advokater. Senest i Aftenpostens kronikk den 23. desember blir kvinners underrepresetasjon problematisert og kommentert. Hvordan håndterer vi utfordringen med at likestillingen som ble jobbet fram for en generasjon siden, faktisk går tilbake? Likestilling i en kjønnsdelt samfunn? Det har vel liten betydning å lovfeste en rett i Norge, som i praksis betyr at kvinner og menn behandles så forskjellig? Holdningen må endres og utvikles. Holdningen til at kompetanse er avgjørende, og ikke kjønnet.

Er det sammenheng mellom undervisning og læring?

Ja, vil de fleste som kjenner til skolen i dag. Og det påberoper de fleste seg. "Alle" vet hva som er best i skolen i dag og uttaler seg mer enn gjerne om skolens ve og vel. Fakta er at vi som jobber i dagens skole ikke kjenner oss igjen i hvordan dagens skole blir presentert og debattert i mediene og over små og store kaffekopper.

Men når det kommer til spørsmålet om det er sammenheng mellom undervisning og læring tror også "folk flest" det er en sammenheng. Men det er det jo ikke, eller det vil si; det burde vel være det. Men som Kristian Siem sier i Aftenposten for et par dager siden skriver "Men enhver elev har talent på sitt område. Det bør være rom for at lærere kan utvikle talentet hos den enkelte og stimulere til maksimal utvikling". Det kan sies mye om Siems sammenligning mellom utdanningssystemet i Norge og  Storbritannia, men han har rett i et par ting: at læring må få fokus og at lærerne må få handlingsrom.

Så til politikere og andre som "vet alt" om skolen: La det bli en sammenheng mellom undervisning og læring. Gi oss handlingsrom og inspirasjon til å fokusere på elevens læringsprogresjon.

3.påbyggingsår - et lureri?

Ny forskning viser at elever i videregående skole som velger 3. Påbyggingsår fra yrkesfag skaper frafall. NIFUstep legger dette fram i sin rapport. De videregående skolene har sagt dette lenge. Likevel fortsetter ungdomsskolenes rådgivere å anbefale ungdommer å velge denne utdanningsveien til studiekompetanse. Nå viser også forskning at dette ikke er veien å gå.
Samtidig viser tidligere tall fra SSP at flere fullfører og består videregående opplæring og studiekompetanse nettopp på grunn av muligheten til å gå veien om yrkesfag. Likevel synes jeg det er grunn til å rope et varsko: valget om 3.påbygningsår til studiekompetanse må ikke ta plassen for muligheten til spisskompetansen gjennom yrkesutdanningen. Norge trenger fagutdannede håndverkere!

Russetid...

blir til rusetid, forteller media oss denne helgen. Triste og sjokkerende historier om russen i Oslo og Akershus som bruker mye penger på arrangementer for å markere mange års skolegang. Det som for de fleste russ skal være en markering for fullført skolegang, blir desverre for mange rene luksusfellen.  Stort pengeforbruk på fest og lite skolegang i oppkjøring til eksamen er sjelden forenelig med et videre studie- eller yrkesliv. Kan vi som jobber med ungdom hjelpe årets russekull til ikke å havne i frafallsstatistikken?

La klokkene ringe...

sa kronikkforfatteren i Aftenposten i dag da han tok til orde for tilsynstyranniet en skoleleder opplever i hverdagen. La klokkene ringe for noen som tar til orde for alle de tidstyvene vi kjenner men som ingen griper fatt i. Resultater fra Tidsbrukutvalget ble bare lagt i en skuff, slik kanskje også alle tilsyn og andre undersøkelser og rapporter gjøres? Er det virkelig ikke tid til å lede skole i den gode pedagogiske retning vi har mulighet for? Ja, da må det ringe noen klokker hos alle, både politikere, forskere, lærerutdannere, skoleeiere, ledere på alle plan - også i klasserommet.

Høringsforslag: utvidelse av mulighet for elever på usk til å ta fag fra vgs

Udir har nå lagt fram et høringsforslag hvor de ønsker å utvide muligheten for ungdomsskoleelever til å ta fag på vgs.nivå. I høringsforslaget framgår det at en elev som på usk har tatt vgs-fag kan fritas fra dette faget på vgs. Ordningen skal innføres høsten 2012 og høringsfristen er allerede i mai.
Ut fra mitt ståsted synes jeg dette forslaget harmonerer lite med de forsøkene som gjøres dette skoleåret; bla. yrkesretting av fellesfagene. Et eksempel og spørsmål er derfor:
- Hvordan skal man yrkesrette norskfaget på usk når man ikke vet hvilke programområde eleven skal velge på vgs?
- Er ikke hensikten med yrkesrettingen å gi faget relevans for arbeidslivet?

Arbeidslivsfag i forsøk

I ungdomsskolen har det gjennom flere år vært drevet forsøk med ulike nye undervisningsfag for å øke gjennomføringen av videregående opplæring (Ny GIV). Eller som noen også sier, redusere frafall i opplæringen. Et av de nyeste forsøkene er arbeidslivsfag, et fagtilbud hvor elevene skulle få prøve seg i ulike yrker før de valgte videregående opplæring. Arbeidslivsfaget i ungdomsskolen blir presentert som et smakebitfag i forsøksperioden som avsluttes i 2013. Nå har NOVA lagt fram en omfattende evaluering av faget så lagt, og det viser at fagtilbudet har blitt positivt mottatt både av elever og lærere I forsøket ligger det svært mange tilrettelegginger, som bl.a. skolens egen utvelgelse av fagområdet og at skolene selv har søkt om å få være med i forsøket. Dette fordi ungdomsskolene har begrensinger både når det gjelder utstyr og lærerkompetanse for å undervise i de svært mange fagomårdene. For de som kjenner dette godt faget godt fra egen skole bør kanskje ha et større perspektiv før man konkluderer i 2013?

Offentlig lederskap i skolen...

...er tema på andre dag av denne samlingen på BI, og mitt studie i "Lederskap og omstilling i skolen". Gårsdagens bloggdiskusjon hang fortsatt igjen hos mine medstudenter. En viktig men kanskje noe ustrukturert diskusjon. Tiden vil vise hva som skjer videre med framtidige skolelederes bloggaktivitet. Jeg legger ut bloggene fra mine medstudenter her på siden etterhvert.
Fram til lusj har professor Kjell Elisassen loset oss gjennom spennende og inspirerende forelesning  om offentlig lederskap. Veldig interessant og viktig perspektiv på ledelse i dagens skole. At skoleledere har mange oppgaver er viden kjent, at man må prioritere ble kanskje enda klarere i dag. Professor Eliassen satte oss på noen prøver gjennom gruppeoppgaver. Teologen Erica Grunnevoll fremstilte lederskap som lærdomsgren og håndverk, og hun fikk oss inn på tanker mot hvordan dette håndverket skal jobbes med.
- Gleder meg til i morgen!

Skoleeier på Facebook...

...blir det flere og flere av, også min skoleeier. Og det er bra at skoler på flere nivå bruker sosiale medier på lik linje med folk flest over 13 år.  Og det er bra at skoleeier setter grenser gjennom eget reglement. Det handler om å bruke disse mediene som de gode hjelpere det er. Men noen ganger går det riktig galt melder NRK-Hordaland.

SoMe og dannelse...

Sosiale  medier må brukes med vett og forstand. Det kan være en utfordring for mange, men større mulighet for flere. SoMe i videregående skole er ofte diskutert, og jeg selv har ikke profilert denne muligheten særlig høyt med mine elever. Facebook med elevene har jeg rett og slett ment var unyttig, men ny kunnskap har gitt meg endret holdning, og i dag opprettet jeg FB-gruppe for en av mine klasser. Det blir spennende å følge denne utviklingen.
Litt senere i dag kom dette innlegget på et av mine SoMe; Elever fikk Twitter-refs http://t.co/dInMkesI, Ledelsen ved Sørumsand vgs var absolutt ikke enige i elevenes ytringer på Twitter. Og rektor hadde grunn til å reagere. Godt at skolen har lang erfaring med SoMe, som nå også må tas enda bedre med i arbeidet med dannelse. Å arbeide med dannelse er svært viktig særlig i SoMe, la elever og lærere jobbe på lag - styrt av skolens ledelse!

Utdanningens relevans

I vår higen etter å løfte den formelle kompetansen i Norge gjennomføres en mengde forskning som må få større plass. Gjennom forskningsresultatene kan man stake ut kursen videre for Norge og hvordan vi skal gjøre utdanningen mest mulig relevant fra første skoleår til spisskompetanse som arbeidslivet har behov for. Professor Jens-Christian Smeby skriver i sin kronikk i Aftenposten i dag at vi for mange yrkesgrupper overdriver utdanningen og undervurderer arbeidslivets betydning. Analyser bekrefter at studentenes opplevelse av kunnskapens relevans for yrkespraksis og sammenheng, mellom de ulike delene av studiet, har betydning for hvor mye de lærer.
Dette er viktige forskningsresultater vi må ta med oss inn i utvikling av grunnutdanningen, og ikke minst må skolens ledere ha dette som bakgrunn når skolen skal ledes.

Ny GIV-prosjektene viser at vi er på vei...

Departementet melder om at flere elever fortsetter fra vg1 til vg2 i videregående skole. Vanskelig å trekke noen konklusjoner synes nå jeg. Noen yrkesfag har bare vg1 i skole, deretter 3 år læretid i bedrift. Er vel ikke slik at elevene skal gå lengst mulig i skole? Målet må være fullverdig og formell kompetanse. Se gjennomføringsbaromenteret her.

De svakeste fullfører ikke vgo - dette var vel ingen overraskelse?

SSB har lagt ut nye tall og statistikker på sin nettside. Disse viser at elever med gode karakterer fullfører vgo, mens elever med svært svake karakterer fra grunnskolen fullfører ikke vgo. Dette var vel ingen overraskelse?
Det er svært utfordrende for elever i videregående skole dersom de ikke har fått tilstrekkelig og tilpasset opplæring i grunnskolen. En trenger vel ikke statistikk for å konkretisere dette, spør heller lærerne i videregående skole!

Hvordan styres elevenes utdanningsløp?

De første lærlingene i Kunnskapsløftet fullførte sin utdanning våren 2010. Dette er nå ett år siden og det er tid for evaluering. Får vi mer kompetanse ut av Kunnskapsløftet? Får vi flere lærlinger? Er det flere som har mulighet til å bli lærlinger? Spørsmålene er mange og de må besvares dersom vi reelt skal arbeide med å øke gjennomføringen i videregående opplæring (flere skal fullføre og bestå/formell kompetanse).

Trepartssamarbeidet har nå laget en avtale, her kan du lese mer om den.

Ny GIV - overgangsprosjektet

Nå er vi igang! -med nok et prosjekt i videregående skole... Denne gangen er ikke endringen i skolen en ny læreplan, men et prosjekt for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Min skole er plukket fordi vi ligger i en forsøkskommune. Skal bli artig å være med på, selv om vi allerede nå skulle ønske oss at noen spurte oss lærere hva som må gjøres for å redusere det store frafallet i videregående opplæring!

Kvalitet i opplæringen...

Skoleelever over hele landet starter i disse dager på et nytt skoleår. For mange elever er er det mye som ser ut til at dette blir et annerledes-år. Klassene/gruppene er blitt større, og klasser med over 30 elever er ikke en uvanlig opplevelse for elever i grunnskolen. Skole-Norge skal spare penger og svært mange skoler er blitt lagt ned for å sentralisere undervisningen. Læreren får mindre tid til den enkelte elev med så store klasser, og det ser ut til at eleven blir mer og mer overlatt til seg selv og sin egen læring.

Også i videregående skole er klassene store. Yrkesfagklasser blir slått sammen og det drives "storklasseundervisning" i felles allmenne fag. Denne sammenslåinga av klasser/grupper umuliggjør læreren mulighet til å yrkesrette de enkelte fag selv om dette nå er presisert i den justerte opplæringsloven. Skoleeiers voldsomme engasjement for å få økonomien til å strekke til resulterer i dårligere kvalitet i undervisninngen.

Når skal politikerne våkne å se resultatene av nedskjæringene?

Læringseffekt og PC-bruk i vgs

Ved de videregående skolene i det ganske land har nå alle elever sin egen (bærbare) PC. Det betyr at elevene har en enorm tilgang på lærestoff fra særdeles mange kilder via www. Dette er en situasjon vi lærere bare kunne drømme om for få år siden. Det gir oss lærere unike muligheter i vår pedagogiske hverdag.

Men til manges store forskrekkelse: den tradisjonelle læreboka erstattes mer og mer av nettsider på www. Skoleeier kjøper i mindre grad inn lærebøker og henviser istede til nettsteder, som f.eks NDLA (Norsk Digital Læringsarena)

Det er på tide å stille spørsmål om læringseffekten ved utelukkende å bruke PC og lærestoff som ligger tilgjengelig på www. Hva med læringseffekten? Blir disse digitale læremidlene noen gang vurdert? Hva er bra og hva er dårlig?

Det er på tiden å spørre brukerne av PC og digitale læremidler, nemlig elever og lærer.

La elever og lærere også få en stemme i denne debatten!

Elevenes rettigheter i skolen

Nyhetene på NRK1 i dag fokuserte på elevfravær i den videregående skole. Reporter har helt rett i det hun sier: det er for mye fokus på elevenes rettigheter i skolen, uten å stille krav til elevene. Kunnskapsministeren kommenterte og sier hun vil se nærmere på hvordan fravær føres på vitenmålet. Husker hun da på at elevene, gjennom den nye vurderingsforskrifte, kan krevet å få inntil 14 dager av sitt fravær slettet (hjfr Forskrift til opplæringsloven) dersom de holder seg innenfor de begrunnelser som er nevnt?

Hvorfor jobbes det ikke for å redusere frafallet i vgs? I stede velger departementet altså å stimulere til elevene til frafall fra videregående skole.

Mitt inntrykk fra den nasjonale opplæringskonferansen 2009

Årets Nasjonale Opplæringskonferanse i Østfold, som har tittelen å sette kurset, går mot slutten. I dag er det tredje og siste dag fylkeskommuner ved politikere og administrasjon, lærerorganisasjoner og andre aktuelle i fylkeskommunal opplæringsvirksomhet er blitt fylt med kunnskap om hvordan man skal sette kursen for den videregående utdanningen i det ganske land.
Foredragene har vært mange, gode og kontrastfylte. Østfold fylkeskommune har satt sammen konferansen med kontrastfylte kulturinnslag i alle musikkslag. Åpningsdagen startet med rap av gruppa Skrangelbein med venner og Nils med Skills. En gnistrende oppstart!
Som seg hør og bør på en slik konferanse fikk Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell den neste timen til å formidle sin utdanningspolitikk. Etterfulgt av Petter Eide fra Norsk Folkehjelp som ga oss et større perspektiv på utdanning og viktighet av god utdanning spesielt i globalt perspektiv. Dette fikk oss til å løfte blikket og bli enda mer bevisst på viktigheten av utdanning som også har god kvalitet!

Siste del av av dagen var satt av til gruppemøter. Vi i Utdanningsforbundet fikk besøk at Kunnskapsministeren hvor våre dyktige ledere Per Aahlin og Ragnhild Lied bidro til en god kommunikasjon med ministeren om morgensdagensdagens store utfordringer i videregående skole.

Konferansens andre dag startet med opera, og ble preget av store kontraster. Terje Ogden fra UiO formidlet lærernes hjertesukk; betydning av læringsledelse. Eva Lian fra KS minnet skoleeierne på fylkeskommunenes ansvar når det gjelder utdanning, dette måtte skoleeierne ta mer inn over seg enn det som hittil er gjort. Den bedriftsøkonominske vinklingen av styringen sto Johan From fra Handelshøyskolen BI for. Han avsluttet sitt foredrag med følgende utsagn: "skolelederens rolle ut av pedagogikkens klør og inn i innsatsstyrt virksomhet"!..... Dersom dette lederfokuset skal få grobunn og leve i den videregående skolen er jeg bekymret for at det vil bli enda flere som "ikke passer inn" og mengden elever med avbrutt og ikke fullført utdanning vil øke betydelig ved ignorering av skolen som en pedagogisk arena som skal gi læring. 

Kontrastforedraget til Johan From fikk vi med Hans-Åke Scherp fra Karlstad universitetet. Han satte fokus på denne evinnelige målingen i skolen og dette ikke gjøre kvaliteten i skolen bedre. Han uttrykte det i at grisen blir ikke tyngre om vi veier den flere ganger. Dersom vi skal få en skole slik vi ønsker handler det om bevisstgjøring - hva slags samfunn er det vi ønsker. Dagen ble avsluttet med minikonsert med Rene Andersen m/band.

Den tredje konferansedagen åpnet representanten fra Kunnskapsdepartementet med presentasjon av St.m. nr 44 - Utdanningslinja. En oversiktlig stortingsmelding om regjeringens satsning på videregående opplæring og overgang ungdomsskole - vgs. Her ble det nye faget Arbeidslivsfag lansert. Nok et nytt fag i vgs mens vi ennå venter på resultat og rapporter av erfaring med andre nye fag som Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning. Hordaland, Troms, Vestfold og Akershus er prøvefylker for det nye faget som omfatter 6 timer på ungd.skolen og erstatter 2.fremmedspråk og norsk/engelsk fordypning. Jeg er spent på om dette er veien å gå?!?

NHO, LO, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen er alle positive til Stortingsmelding nr 44, men er svært usikre på om lovfesting av rett til lærlingeplass er veien å gå for å bedre samarbeidet med næringslivet. Dette er heller ikke i tråd med Karlsen-utvalgets innstilling, og vi kunne vel ønsket at Departementet hadde lyttet mer til Karlsen-utvalget og de 80 tiltak som der ble framsatt.

Konferansen ble avsluttet med politikerdebatt; noen politikere var flinkere og tydeligere på sin politikk enn andre. Og da gjenstår det å se hvordan skolepolitikken blir formet etter stortingsvalget den 14. september. 

Østfold fylkeskommune kan imidlertid nå slappe av etter en svært vellykket og gjennomarbeidet konferanse, - glad for at jeg deltok!!